Norsk Sangerforbunds historie

I disse tider ble flere fagforeninger dannet og med dem kom også arbeidersangen fram. Det kan se ut som at sangen var til stor oppmuntring blant arbeidsfolk og førte til samhold. En kan undres på hvordan folk etter en lang arbeidsdag hadde overskudd til å drive med korsang. Ved flere og flere fabrikker og arbeidsplasser dannet fagforeningene sine kor. Dette førte til stort samhold og sangerglede Rundt i flere distrikter var det kor som kom sammen til stevner. men helst over korte avstander og blant korene i samme by, fordi et var smått om penger blant folk.

I året 1907 skulle et nytt Folkets Hus i Oslo innvies og landsorganisasjonen skulle ha en kongress. I tillegg skulle det holdes en internasjonal faglig konferanse. Dette var en stor begivenhet og ideen om et arbeidersangerstevne kom frem. Det ble opprettet en felles komite fra kor i Kristiania som hovedstaden het den gang.

På dette stevnet deltok fem kor fra hovedstaden og fire utenbys kor. De som kom utenbys fra var: fagforeningskorene i Fredrikstad, Sarpsborg og arbeiderkorene i Horten og Drammen.Stevnet og innvielsen skulle gå av stabelen i august 1907. Folkets Hus ble ikke ferdig til den fastsatte dato, men sangerstevnet ble arrangert som planlagt.Under dette stevnet kom ideen om å danne et eget forbund for arbeidersangen.

Det ble valgt en komite som skulle utarbeide lover og danne et forbund. Forbundet skulle trå i kraft fra 1. mai 1908. Forbundet ble dannet og fikk navnet Norsk Sangerforbund. Lovkomiteen forslo at navnet skulle være Norsk Sangerforbund fordi de ønsket ikke at det bare skulle være et forbund for arbeidersang, men også gi mulighet for andre typer sang. Navnet Norsk Sangerforbund var fritt og nøytralt, men i de første lovene sto det at imidlertid, at bare sangforeninger innen parti- og fagforeninger kunne tas opp i forbundet.På denne tiden var det ingen andre landssangerforbund i Norge. Norsk Sangerforbund ble det første landssangerforbundet i landet.

Tidene var vanskelige og noter til arbeidersanger var det lite av. Det var kostbart å få laget noter til korene. Forbundet var aktivt og dannet et bibliotek, hvor korene kunne låne noter til innøving av sangene. Dirigenter var det også vanskelig å få fatt i, da disse var få og det fantes lite penger til å lønne dem med. Og noen dirigenter syntes at arbeidersangene ikke var interessante nok å arbeide med.

I 1920 årene ble flere distriktsforbund og kor dannet, men disse ble ikke med i Norsk Sangerforbund. Grunnen kunne være at de ikke hadde noen organisatorisk tilknytning eller de ønsket å være medlem av et forbund som var nøytralt. Flere mannskor tok også avstand fra å være i et forbund hvor damekorene kunne være medlem.

I 1921 ble to nye landssangerforbund dannet, Norges Landssangerforbund og Norsk Mannsangerforbund. For Norsk Sangerforbund betydde det ikke så mye den gang. Organisasjonen var sterk og allerede på landsmøtet i 1921 kom det første forslaget om navneendring. Det ble foreslått å bytte navn til Norsk Arbeidersangerforbund, men det nedstemt og det skulle gå mange år før dette ble vedtatt.

Samme år ble distriktsforbundet Østfold Mannssangerforbund stiftet. Navnet ble byttet til Østfold Arbeidersangerforbund da de senere gikk inn i Norsk Sangerforbund.

Landsmøtet i 1924 ble arrangert i Sarpsborg. Da ble notebiblioteket nedlagt og det ble valgt en notearkivar i forbundet, som skulle være behjelpelig å skaffe korene noter. Det var fortsatt vanskelig å skaffe noter til arbeidersanger, mens det var god tilgang på noter til andre sanger På samme landsmøte ble det fremmet forslag om at damekorene ikke skulle få være medlem av Norsk Sangerforbund. Heldigvis for "damene" ble forslaget nedstemt. Et annet forslag, var valget av et musikkutvalg i forbundet som skulle bestå av tre dirigenter.

Den gang som nå var det lite dirigenter å få fatt i, og forbundets første dirigentkurs ble arrangert i 1925 og var det første i sitt slag i landet.

Norsk Sangerforbund vokste mye i tjue og trettiårene, flere kor og distriktsforbund fra Vestlandet og Trøndelag ble medlemmer. Medlemsmassen ble doblet i årene fra 1933 til 1938.

I Pinsen 1933 feiret Norsk Sangerforbund sitt 25 års jubileum i Oslo. Det var 39 kor som deltok. Her ble 14 aktive sangere hedret for 25 års medlemskap i forbundet.

I 1938 ble det arrangert landssangerstevnet i Bergen for første gang. Bergenserne var skeptiske til oppslutningen. men det viste seg stevnet ble veldig vellykket. Hele byen sluttet opp om stevnet og 50 kor deltok. Viktigheten av å delta gjorde at noen sangere hadde spart hele året og lå i telt utenfor bykjernen. Dette stevnet går inn i historien som det største stevnet i mellomkrigstiden.

I årene før krigsutbruddet hadde Norsk Sangerforbund stor fremgang. Forbundet ble mer knyttet til arbeiderbevegelsen etter at de fikk etablert samarbeid med Arbeidernes Opplysningsfond og ble medlem der. Dette samarbeidet resulterte i at arbeiderkorene fikk synge i Kringkastingen hver 1. mai. En fin tradisjon gjennom mange år.

I trettiårene var det urolige tider ute i Europa og Hitler rykket fram i Tyskland.. I Norge var det stor arbeidsledighet og mye fattigdom.. Det var et stort klasseskille mellom de som tilhørte arbeiderklassen og de som var "boklærd", som det het den gangen. I 1931 gjennomgikk Norge en stor og langvarig arbeidskonflikt og vi vet at flere av medlemmene i forbundet ble rammet. Til tross for alle påvirkningene utenfra skjedde det et gjennombrudd i trettiårene for Norsk Sangerforbund. Nye medlemmer strømmet til korene. Mange kor og distriktsforbund ble dannet og medlemstallet i vårt forbund økte. Men i løpet I løpet av 20- og 30- årene ble flere landssangerforbund stiftet og dette førte til at mange kor ønsket å stå tilsluttet flere forbund.

På landsmøtet i 1931 ble det besluttet at forbundet skulle bygges på distriktsforbund, som igjen samlet korene i sitt distrikt. På samme møte ble det også vedtatt at korene og distriktsforbundene i Norsk Sangerforbund ikke kunne stå tilsluttet andre landsomfattende sangerorganisasjoner

Året før krigsutbruddet i 1940 hadde Norsk Sangerforbund med følgende distriktsforbund :

• Telemark Arbeidersangerforbund stiftet 1918
• Oslo Arbeidersangerforbund stiftet i 1919.
• Østfold Arbeidersangerforbund stiftet i 1921
• Vestfold Arbeidersangerforbund stiftet i 1922
• Trøndelag Arbeiderkorforbund stiftet i 1929
• Rogaland Arbeidersangerforbund stiftet i 1932
• Sørlandets Arbeidersangerforbund stiftet i 1932
• Hedmark og Oppland Sangerforbund stiftet i 1932
• Bergen Arbeidersangerforbund stiftet i 1935
• Nord -Norges Arbeidersangerforbund stiftet i 1935

Med 10 distriktsforbund og 8500 medlemmer var forbundet et av de største landssanger- forbund før den andre verdenskrig.

Så kom krigsutbruddet og det norske folk ble stilt ovenfor vanskeligheter og omstendigheter med et omfang som var ukjent tidligere i historien..

Arbeidersangerne med sin nære tilknytning til arbeiderbevegelsen følte seg svært utsatt. Noe av det første som ble gjort var å bringe forbundets materielle verdier i sikkerhet og skaffe illegale kontakter til korene. Men merkelig nok så ble det ikke gjort noen alvorlige inngrep ovenfor forbundet. Norsk Sangerforbund var faktisk den eneste sektor av arbeiderbevegelsen som unngikk inngrep. Historien sier at det antagelig var det uskyldige navnet som var den medvirkende årsaken.. Tonens Makt ble stanset etter ei stund, men først etter at det var trykket inn for frimodige uttalelser. De som merket det verst var korene, flere ble fratatt øvingslokalene sine og det ble forbudt å samles i større grupper.

Til tross for vanskelighetene som korene fikk, tilpasset de seg tilværelsen og forsatte øvelsene på nye steder bak "blendingsgardiner". I krigstiden økte faktisk medlemstallet i korene og nye kor ble stiftet.. Folk hadde ikke så mye å ta seg til og i disse tider var sangen med å sette farge på en trist hverdag for mange

I flere kor med sterkt samhold ble koret også brukt som reine "motstandsreir". Det ble sagt at noen kor ble startet som skalkeskjul for motstandsbevegelsen. Endelig kom slutten av denne krigen som hadde holdt ei "jernhånd" over folket. De første årene etter krigen fortsatte medlemmene å komme til Norsk Sangerforbund. Men mange av de som strømmet inn i korene under krigen, forlot dem så snart de fikk andre ting å bruke fritiden til. Det første året i

frihet brukte forbundet til å løse praktiske oppgaver, som å skaffe oversikt over medlemmene, opprette kontakter som var blitt borte.

PÅ landsmøtet i 1946 skjedde ingen store endringer. De som kom til møtet var veldig opptatt av forbundets framtid. Sangerne gledet seg veldig over friheten til "å synge ut". En del sangere fra Norsk Sangerforbund var med på å planlegge et sangerprogram til kongens hjemkomst. Av de 8000 sangerne som hyllet kongen på slottsbakken, den dagen han vendte hjem, var over halvparten fra Norsk Sangerforbund

Allerede før krigen var over ble det opprettet kontakt med danske og svenske arbeidersangere. De sendte matpakker til sine norske sangerbrødre og søstre. Norge var først blandt de nordiske landene som fikk sitt eget landsforbund. Danskene stiftet sitt forbund i 1922 og finnene i 1927. I Sverige var det mange arbeidersangkor, men de hadde ikke stiftet sitt eget forbund før krigsutbruddet. I 1946 hadde danskene planlagt et sangerstevne i København. De fikk da ideen til å innvitere sine nordiske sangervenner. Hit kom både nordmenn, finner og svensker. Under samværet i København kom tanken på å danne et nordisk arbeidersangerforbund. Året etter ble nordiske forbundet konstituert på et møte i Gøteborg. På samme tid ble det svenske forbundet stiftet. Det ble bestemt at det Nordiske forbundets hovedoppgave skulle være å arrangere nordisk arbeidersangerstevne hvert femte år.

Det første landssangerstevnet etter krigen ble lagt til Trondheim i 1947. Historien sier at dette er et av de største stevner som inntil da har vært holdt i forbundet. Her deltok 110 kor med til sammen 2200 sangere. Sangermiddagen ble avviklet på fire forskjellige steder, med høytaler overføring av talene. Storparten av de tilreisende sangerne bodde på skoler eller i telt under stevnet. Noen bodde også privat hos sangervenner.

I senere tider i forbundets historie nevnes 50 års jubileumsstevnet, som ble arrangert kombinert med nordisk stevne i Oslo 1958, som det største. Her deltok 7000 sangere og 3700 norske sangere fremførte en fellesang med en kavalkade over kjente arbeidersanger.

I tiden etter freden ble diskusjonen om navnebytte på forbundet enda "hetere". Det ble begrunnet med at forbundet ble sett på som et arbeidersangerforbund. Korene fremmet mest arbeidersanger og viste til sin formåls paragraf som sa at medlemmene måtte være fagorganiserte. Det hadde tidligere vært fremmet forslag tre ganger om navnebytte til Norsk Arbeidersangerforbund, men alle gangene ble forslaget nedstemt. Norsk Sangerforbund, som ble beskrevet med forkortelsen NS, var for mange av medlemmene meget vanskelig å takle. Forkortelsen NS hadde under krigen en annen betydning som rippet opp såre minner fra krigens dager. Mesteparten av medlemstallet var arbeidere, som det den gang het. De var fagorganiserte og de kjempet i kampen for bedre kår og arbeidsforhold.

På det 15.landsmøtet i Trondheim 1949 kom navneendringsforslaget opp for fjerde gang. Navnet Norsk Sangerforbund ble endret til Norsk Arbeidersangerforbund med forkortelsen NAS , med 121 stemmer for og 24 i mot.

På samme landsmøte ble det bestemt at det skulle jobbes for barnekorsaken. Forbundet fikk sitt eget utvalg for barnekor. Det ble fastsatt retningslinjer for deres forhold til organisasjonen. Barna skulle ikke betale kontingent og skulle heller ikke betraktes som medlemmer. Hvert distriktsforbund skulle jobbe med å danne barnekor som skulle være et naturlig rekrutteringsgrunnlag til de voksne kor. Interessen for barnekor var stor, året etter hadde Østfold Arbeidersangerforbund til sammen 13 barnekor. Rundt om i andre distrikt var det også dannet et eller flere barnekor.

Landsmøtet i 1949 innførte også reisefordelingen til landsmøtene.

I årene etter navneskiftet var medlemstallet dalende, men det ble likevel dannet tre distriktsforbund på 50- tallet

Romerike Arbeidersangerforbund i 1950, Sogn og Fjordane Arbeidersongarforbund i 1950 og Hordaland Arbeidersangerforbund i 1953.

Fra freden og fram til i dag har det skjedd en stor utvikling i samfunnet og dette har nok satt sitt preg på forbundet vårt. Langsomt har Norsk Arbeidersangerforbund endret seg. Rundt om i fagforeningene ble det mer og mer slutt med å synge arbeidersanger på møtene. Fagforeningskorene mistet tilknytningen til sin moderforening. Forespørselen etter sangoppdrag for arbeiderkorene ble færre og færre. Ei tid ble bare kor fra vårt forbund, bedt om å synge på 1. mai for å markere dagen. I dag er det også kor fra andre forbund som gjør dette. Medlemstallet har sunket mer og mer.

På landsmøter i løpet av 70 årene ble vedtektene endret til, at alle kan bli medlem i korene i forbundet uten noen organisatorisk tilknytning.

I arbeidslivet forsvant navnet arbeider som var et yrkesnavn. Forbundet har fortsatt et samarbeid med arbeidernes organisasjoner og er "de som fremmer og skal ta vare på arbeidersangene". Med et synkende medlemstall og en ny formålsparagraf begynte korene og distriktsforbund å bytte ut sine navn. Navn som viste tilknytting

til fagforeninger ble kuttet ut, og distriktsforbund byttet ut arbeidersangerforbund med sangerforbund..

I dag er Norsk Arbeidersangerforbund fortsatt et aktivt forbund, tross sitt lave medlemstall.

Stevner og kurs blir arrangert. Samholdet i korene og kontakten mellom kor og forbund er god.

Det som startet med Norsk Sangerforbund og i dag er Norsk Arbeidersangerforbund er et forbund med en lang og rik historie.

Vi kan takke "slitets menn og kvinner ", som la grunnsteinen, og tok det dristige tiltaket å danne vårt forbund i 1908. Det var menn og kvinner som ville gjøre en innsats for sitt livssyn, sine idealer, sine kamerater og for en bedre framtid. Jevnt og sikkert arbeidet det lille forbundet seg fram, lenge ved egen hjelp, men etter hvert også med støtte av arbeiderbevegelsen. I løpet av femti år vokste de til et stort forbund. I lang tid representerte arbeiderkorene det eneste kunstneriske innlaget i arbeiderbevegelsens hverdag og kamp.

I en av talene som ble holdt på 50 års jubileet til Norsk Arbeidersangerforbund ble det sagt følgende.

”For tusener av mennesker har sangkoret og sangersamværet i forbundet gitt livet til den enkelte et rikere innhold.

Neppe innenfor noen organisasjon finnes det en slik trofasthet, slikt samhold og kameratskap som i disse sangkorene.”

Vi har i årets fire nummer av Tonens Makt forsøkt å formidle i korthet vårt forbunds historie. Det er mye mer som kunne blitt fortalt, men da måtte det gå en føljetong gjennom flere år. Vi har heller ikke framhevet navn på personer som har gjort spesiell innsats for forbundet. Dem er det også mange av.

Med sang mot felles mål
Til Norsk Sangerforbund sitt 50- årsjubileum i 1958 ble det laget en bok, forfattet av Zachariassen, om forbundets første 50 år og tilknytningen til arbeiderbevegelsen.

For de som er nysgjerrige på denne finnes boken i digital utgave hos Nasjonalbiblioteket.

Tonens makt
Tonens makt har vært fordbundets organ for nyheter og diverse informasjon ut til korene i mange år. Her er lenke til en utgave fra 2008. På side 12 står det blant annet en liten tekst om hvordan NASOM- organisasjonen ble til. Les denne her

Her er også Tonens Makt og Norsk sangerforbund omtalt i Sarpsborg arbeiderblad i 1962.

Her er omtale fra Rogalands avis i 1958 i forbindelse med 50- årsjubileet til forbundet.